Hei, jeg har vært singel i seks månder nå og jeg har fortsatt litt angst. Det er bedre og jeg har droppet all kontakt. Jeg var på bedringens vei, men er jeg bare sint på meg selv. Hun flørtet med andre og nedprioriterte meg. Defor slå jeg opp og avlyste en 3 dagers ferie med henne. Jeg tenker noen ganger hva som er galt med meg. Hvorfor kunne jeg la henne behandle sånt? Har lurt på om det er noe kalt med meg, siden eksen mistet følelser og vile heller tilbringe tiden med andre. Mange ha sagt hun var et dårlig egg som trenger mye oppmerksomhet. Men jeg føler meg fortsatt som en taper på grunn av det. Har vært på dates men det ble ikke noe av de. Hva kan jeg gjøre for å bli mer selvsikker og tilgi meg selv for å det som skjedde? Tenker det er noe galt med meg og jeg ikke finner kjærlighet igjen.
Det å få det vondt når noen ikke prioriterer deg og å tvile på din egen verdi er helt normalt. Det er viktig å ikke ta alt ansvaret selv og å ikke snakke stygt til seg selv når du har det vondt.
Jeg har snakket med mange studenter som har vært i dårlige forhold der de har ofret mye og til dels mistet kontakten med egne behov. Dessverre er det ofte også sånn at de samme studentene ikke liker seg selv så godt og tviler på sine egne egenskaper i etterkant. Dette på tross av at de kun gjorde det de trodde var rett i den vanskelige situasjonen de var i. Vi vil jo gjerne at et forhold skal fungere, og de som er klare for forpliktelse og som evner å knytte seg til andre strekker seg av og til langt for å få dette til. Dette er jo i utgangspunktet en god egenskap, så lenge man holder seg innenfor sine egne grenser og den andre også engasjerer seg i forholdet.
Husk at det er mange forklaringer på at et forhold tar slutt, ikke alt trenger å handle om at du ikke er verdt å elske. Du forteller om at jentene du har datet har ønsket bekreftelse fra andre, noe som kanskje sier noe om deres usikkerhet og manglende evne til langvarig forpliktelse, ikke nødvendigvis så mye om deg. Forsøk å ikke vær så streng med deg selv!
Mange unge mennesker sliter med selvfølelsen, altså med å tro på at de har en verdi. Utfra hva du sier, høres det ut som at du har noen vansker med dette. Jeg tenker at det kanskje kan være fint for deg å snakke med noen, de fleste samskipnader har fagpersoner som har god erfaring med slike problemer. De kan hjelpe deg med å sortere disse tankene og følelsene, spesielt det med selvfølelse og å ta vare på egne behov i et forhold.
Og husk - det er gode nyheter at du har evnen til å forplikte deg til en kjæreste. Kanskje det bare er jentene som ikke er av riktig kvalitet?
Vennlig hilsen
Klinisk sosionom